Har meldt på GIC (N) Mayas Pride Emil og Lazy DSM (huskatt).
Om det er en fin og morsom utstilling kommer ann på hvem det er som arrangerer den
Noen ganger er det litt vel mye show og støy mens andre ganger er det som hvilken som helst vanlig utstilling. For oss har det liksom vært høydepunktet i et utstillingsår.
Har vært med på 7 SWS (annen hvert år i Sverige og Norge). Vil vel si for egen del så synes jeg svenskene er flinkere til å avholde SWS. Av en eller annen grunn så virker de mer velorganisert, mer oppfinnsomme og gladere. Man hører ikke de som styrer og steller til, klage slik at utstillere hører "hvor slitsomt det er og har vært". Alle vet hvor mye jobb som ligger bak en utstilling, og enda mer jobb er det med SWS. Har inntrykk av at i svenske klubber så er det mer samhold og alle er med å jobbe for at utstillingene skal bli så bra som mulig. Her i Norge så er det dessverre for lite interesse blant klubbmedlemmer til å stille opp. Det blir gjerne de samme sliterne som år ut og år inn må ta hele støyten. Jeg skjønner godt at noen blir lei. Men stort sett har de fleste SWS jeg har vært på vært fine på sitt sett. Denne gangen er det i Moss, da får vi ikke lange veien (30 minutter med bil)
Deilig å slippe å måtte kjøre i timesvis og overnattinger.
