Abyssiner.no

[Denne katten er svært kjelen og dedikert, og har en helt spesiell personlighet. Det eneste aberet med henne er at hun ikke liker andre katter og er ganske irritert når fremmede mennesker kommer inn i hjemmet hennes. Etterhvert som hun blir kjent med personen går det bedre: )

Nå kommer det et nytt medlem av familien innen tre-fire ukers tid. Jeg er litt nervøs for å ha pus og en liten nyfødt baby sammen, derfor vurderer vi nå omplassering. Veldig trist og vondt, men nok det beste for vår kjære pus...

[img size=500]abyssinian.no/media/kunena/attachments/legacy/images/Beso.jpg[/img]

Heisan!

Du kjenner best katten din selv, så jeg skal ikke komme her og komme her...

Men vil bare si at vi fikk ei lita tobeint jenta i september-08 og det har gått kjempefint med alle pusene våre og henne. Ingen sjalusi å snakke om, bare godhet. Vi var spesielt spente på selveste Tante Sur, men hun bare overså Tulla de første månedene.

I disse dager er vi spesielt imponert over alle de 4 voksne ettersom vi er kommet til krabbestadiet hvilket innebærer at alle sammen får seg litt overveldende "kos" i ny og ne. Haler og bein og ører får seg et rykk av ivrige barnehender når vi ikke er kjappe nok, men de tar det helt kuli. Det virker som de forstår at det ikke er av vond vilje hun gjør det - OG at det er snakk om en baby. Så det kan gå bedre enn du tror...

Men som sagt - jeg mener IKKE å være Besserwisser, for denne beslutningen er det kun dere som kjenner katten som kan ta.

Men kanskje du kunne fortelle litt mer om henne?
Er hun sterilisert? Hvilket oppdrett kommer hun fra? Osv...

Nydelig katt på bildet!

Takk for innlegget, nyttige erfaringer. Så fint at deres pus og barn går sammen!

Ser helt klart poenget ditt... Vi har hele tiden vært innstilt på å vente og se hvordan "Beso" som hun heter, tar møtet med lille babyen. Av den enkle grunn at vi er veldig, veldig glad i henne. Hun er en del av oss, er fantastisk kosete og spesiell. Men her om dagen hadde vi besøk, og uten forfarsel hoppet hun opp på fanget til besøket og var 2 cm unna å treffe øyet hans med labben/klørne. Siden har jeg ikke klart å la være å tenke på hendelsen...ref den lille som kommer i hus. Dessuten er hun veldig bestemt. Hun er vant til at vi aldri lukker soveromsdøren (selv om hun sover i en kurv på badet)... I det siste har vi forsøkt å lukke den da vi er nødt til det når babyen kommer, men da holder hun et leven uten like helt til vi åpner døren... Kanskje vi får det til på sikt, med litt tålmodighet så går det nok.

Men det er definitivt faren for at det skal skje noe med babyen som er avgjørende. Vi er klare for å prøve, men går det ikke så må vi ha en backup-plan. Jeg får meg ikke til å ta livet av den nydelige pusejenta vår som har gitt oss så mange gleder i de nesten tre årene vi har hatt henne. Hun er renslig, slank og sporty, smart (apporterer med leker som en hund) og er noe helt for seg selv... Er hun litt utenfor eller vil ha kos så forsøker hun komme opp på skulderen min hvor hun legger seg langstrak som et lite barn.. Der kan hun ligge lenge og male, kose seg. Men i det øyeblikket en fremmed er innenfor døren så forandrer hun seg helt. Freser og murrer rundt personen, som en skikkelig jaktbikkje!

Her er litt fakta om henne: Født 1/5 2006, kjøpt av oppdretter Lise Serigstad i Sandefjord. Katten er en ABY a Blå, har flott stamtavle og har gjort det svært bra på noen utstillinger som liten. Hun er sterilisert og fått alle vaksiner hun skal ha.

Så hun er et prakteksemplar av en katt... så skjønn og dedikert til eierne sine. Sånn jeg ser det i dag så hadde hun passet aller best inn hos en enslig eller familie uten barn. Men, jeg vet jo ikke dette før jeg har prøvd ut det motsatte. Innen den tid må jeg bare forsøke å legge en plan B, så jeg ikke må begynne helt fra start hvis det skjærer seg: )

Marit

Hva heter hennes foreldre?
Grunnen til at jeg spør er at jeg har hatt en katt som oppførte seg merkelig likt.
Vi kjøpte en liten vidunderlig liten blå abyjente fra en oppdretter på sørlandet.
Når vi hadde hatt henne i 8-9 uker måtte vi dessverre bare levere henne tilbake til oppdretter pga at hun gikk til angrep på våre andre katter.
Ingen fikk så mye som se på henne.
Mot oss "hennes" mennesker gikk alt fint og hun var sååååå kosete og elskværdig.
Helt til hun fikk øye på en annen katt...
Da klikket det i vinkel for henne og de fikk gjennom gå så det suste.
Etter flere skader på våre andre voksne katter så tok vi beslutningen om at vi ikke kunne ha henne lenger.
Etter samtaler med oppdretteren ble vi enige om at hun skulle flytte hjem igjen.
Der gikk alt helt fint!! Merkelig
Jeg tror denne katten ble solgt/omplassert til en annen oppdretter senere.
Vi har sett henne igjen på en eller to utstillinger og hun er vakker med stor V.
På den ene utstillingen klikket hun så det smalt. Da fikk jeg helt ont i hjertet... Stakkars babyen min tenkte jeg da

Det jeg nå misstenker er at mammaen til din katt er akkurat denne katten...
Din katt ligner på bildet på den vi hadde.

Hvis det er et avkom av den "vår" katt så kan litt av grunnen være genetisk.