Noen som kjenner seg igjen??
Min matmor/slave/menneske er en dust.
I dag har hun gjort det igjen. Tatt frem den der blå dingsen som bråker og tar bort ting som ligger på gulvet som vi kan leke med. Matmor påstår det er "kattehår over alt", tull og tøys. Så jeg la meg som vanlig i toppen av klatrestativet for å skule stygt og vise at dette liker jeg ikke. Men tror dere ikke det der mennesket mitt begynte å støvsuge MITT klatrestativ??? Kan ikke være mulig. I befippelsen over et slikt overgrep tok jeg neste skritt og hoppet på toppen av bokhyellen og la meg oppe boksene der, helt under taket. Viste tydelig min misnøye, og unnskyldningene og forklaringene bryr jeg meg rett og slett ikke om. Dere skal få se et bilde av dette.
Men endelig ble det fred i heimen. Trodde jeg. Så kom den der dumme moppen. Ikke får jeg lov å jakte på den, og den skal alltid sveipe over gulvet akkurat der jeg har lyst til å være... Kan ikke disse menneskene ta litt hensyn?
Må tro jeg så henne vaske noen vinduer også. He he. Bare vent. Hun vet nok ikke at jeg klarer å lage skitne poteavtrykk på dem selv om jeg er en pen innekatt. Og dessuten er det så spennende å stikke nesen helt inni glasset. Hevnen er søt.
Og ikke får jeg leke eller kose med Rosita på lenge... Hun viser sin motstand mot slikt bråk og styr i heimen med å gjemme seg en eller annen plass i en times tid. Så jeg er helt alene.
Det eneste som er nødvendig av husarbeid er å holde matskåler og kattetoalettet rent. Resten er tull.
Dette skal jeg ikke glemme, og jeg skal være fornærmet leeeenge. I alle fall til jeg trenger å nikose med et menneske, eller matmor begynner på middagen.
Hilsen Soul.
Som mener husarbeid er idiotisk, ikke kan det spises, ikke er det morro, og ikke kan jeg kose med det.
