Parasitt som eksisterer hos 30% av våre katter
Klipper inn min artikkel om TF på katt. Jeg har selv hatt et forkull som ble smittet hos en forvert av hans katter. Det var H*Lvete på jord, og jeg endte opp i den nette sum av 25 000 kr i minus på dette kullet, mtp alle testing og behandling. Før vi fant ut hva dette var. Det var løs mage med slim og rennende lekkasje. Det skal sies at enkelte katter har ikke syptomer, en del tåler parasitten godt, mens andre blir dårlige. Særlig stressede situasjoner kan katten få symptomer med slim og lekkasje. Så det blir ofte verre i store katterier.
Påvisning av parasitten hps forkull gjorde at jeg testet mine katter hjemme, som heldigvis var fri. De ble testet to ganger via PCR som påviser parasittens DNA
Jeg anbefaler alle lese om dette, da jeg vet mange sliter med diare på katter, en del har blitt avlivet pga dette også, og fordi folk ikke har visst om denne. Still gjerne spmål om dere lurer på noe
Forøvrig er medisinen ikke godkjent og ikke bare bare få tak i, men jeg klarte det. Smaadyrakutten i lilestrøm v/janne midgård er oppdatert på dette.
Tarmparasitter på katt- i kursiv gjelder giardia, har det med likevel om noen vil lese.
Katter kan ha mange parasitter. Både ute-og innekatter kan bli smittet av forskjellige typer parasitter. De mest vanlige parasittene i Norge er spolorm og bendelorm, og det er parasitter som de fleste har hørt om. Men det finnes en gruppe parasitter som er ukjent for mange katteeiere. Disse parasittene er små og kan ikke ses med det blotte øyet. Likevel kan de forårsake mye sykdom og plager hos katter.
Mange katteiere har katter med fordøyelsesproblemer, uten at de tilsynelatende finner noe årsak til problemene. Denne artikkelen vil ta for seg et par parasitter som kan forårsake fordøyesesproblemer hos katt, nemlig Giardia og Tritrichomonas Foetus .
Av slekten Giardia er det hovedsaklig Giardia duodenalis som katter og andre dyr kan ha. Giardia er en encellet parasitt (protozo), som lever i tarmen hos dyr og mennesker. Parasitten klistrer seg fast i tarmcellene, noe som fører til ødelagte tarmtotter. Parasittene skilles ut i fra tarmen hovedsaklig som cyster. En katt som er syk av Giardia vil ofte ha slimete avføring. Som følge av sykdommen kan katten ha store buksmerter.
En dose med avføring fra en katt kan inneholde millioner av Giardia -cyster. Når et individ har blitt smittet vil parasitten produsere et hvilestadium, det er altså cysten. Cystene som kommer ut med avføringen kan overleve i mange måneder i vannbårne omgivelser. De kan derfor smitte både mennesker og dyr.
Giardia kan spres gjennom drikkevannet. Dessverre er cyster av Giardia hardføre, og de drepes ikke av klor. Men parasitten tåler ikke UV-stråling og ozonbehandling. Koking og uttørrkning vil også være effektivt. Det er viktig å vite at denne parasitten ikke vil kunne oppformere seg utenfor tarmen.
En katt smittes av Giardia via munnen. I tillegg til drikkevann kan katter smitte hverande ved å dele kattedoer og vaske hverandre. Giardia spres via avføring en til to uker etter infeksjon.
Ikke alle katter får symptomer på at de har Giardia. Studier viser at katter som lever i flertall under trange forhold (tette bestander) har støre sjanse til å få symptomer og bli syke av Giardia.
Katter som er infiserte av Giardia behandles med langvarig panacur-kur i 5 dager. Smittede individer kan også få medisinen flagyl, som inneholder det kjemiske stoffet metronidazole. En vanlig antibiotikakur vil ikke hjelpe mot Giardia, siden Giardia ikke er en bakterie, men en protozo.
For å bestemme om en katt er smittet med Giardia taes en avføringsprøve som blir undersøkt i mikroskop. Det er vanskelig å påvise giardiasmitte fordi det må finnes tilstrekkelig antall cyster i avføringensprøven. Det skilles ut cyster i ujevn mengde og intervall så lenge dyret er symptomfritt. Hvis et dyr er syk av parasitten så skilles det større mengder cyster ut, så en test mikroskopiert som fri for Giardia trenger ikke nødvendigvis å bety at katten ikke bærer infeksjonen.
De aller fleste giardiainfeksjoner gir ikke symptomer. Hos hund og katt kan en giardiainfeksjon gi nedsatt fordøyelse og opptak av visse næringsstoffer, spesielt fett. Dette fører til lys, illeluktende og fettrik avvføring. Akutt eller kronisk diare, dårlig tilvekst, avmagring eller oppkast eller matt pels kan også forekomme ( Hamnes et al. 2007)
Siden Giardia er en zoonose, en parasitt som kan smitte mellom mennesker og dyr, er derfor veldig viktig med god håndhygiene når man håndterer kjæledyr og særlig kattedoer. Mennesker med dårlig immunforsvar kan få langvarige plager. Men man skal også merke seg at dyr kan også ha egne arter av Giardiasom ikke er smittefarlig for oss mennesker.
Undersøkelser gjort av Norges Veterinærhøyskole viser også at kvaliteten på norske drikkevann varierer sterkt. Siden en del viltlevende dyr er smittebærere, kan vann og vassdrag raskt forurenses med Giardia-smitte.
Omfanget av sykdom hos katter og hunder som følge av Giardia her til lands er ukjent, men siden Giardia finnes i store mengder i omgivelsene, kan man anta at det er et stort antall katter som bærer denne parasitten. Oppdrettere som stadig sliter med syke katter som har fordøyelsesproblemer bør derfor vurdere å ta jevnlige tester for å utelukke smitte.
En annen parasitt som katteiere bør være oppmerksom på er Tritrichonomas Foetus.
T. foetus er en encellet parasitt som bosetter seg i tykktarmen til verten sin. Den trives i varme og fuktige omgivelser, så levetiden utenfor tarmen er veldig kort.
T. foetus ble for første gang oppdaget hos katt i 1996. Tidligere var T. foetus funnet hos storfe, hvor den hadde skapt fertilitetsproblemer blant kyr og påført landbruksnæringen store økonomiske tap. Det er foreløpig ukjent hvordan parasitten har smittet over på katt.
Det første tilfellet av smitte på katt i Norge ble registrert i 2006.
Tritrichomonas foetus smitter ved at katten får i seg avføring oralt. Inkubasjonstiden er rundt 21 dager. Katter smitter hverandre ved å vaske hverandre og tråkke i samme kattedo for så å vaske seg.
En katt kan være smittet med T. foetus uten å vise symptomer. En slik katt vil være en frisk smittebærer. Katter som blir syke er gjerne unge katter, eller katter med nedsatt immunforsvar. Katter i tette populasjoner vil naturlig nok ha større sjanse til å bli syke, siden det er mange som deler toalett, matskåler og mere. Smittepresset i store populasjoner er generelt høyere, slik at en katts immunforsvar vil få større påkjenninger.
En katt som er syk av T. foetus vil ha løs avføring, alt fra kukakeformet til rennende konsistens på avføringen . En syk katt kan også ha lekkasje av ekskrement. Blodig og slimete avføring kan også forekomme.
En annen ting som er ganske typisk for en katt som har parasitten T. foetus er at katten kan ha løs avføring, men at den ikke nødvendigvis trenger å være slapp eller redusert. Katter infisert av denne parasitten trenger ikke å gå ned i vekt eller bli matte i pelsen, slik som katter infisert med Giardia ofte blir.
Sikreste metode for å finne ut om katteriet/katten er smittet av T. foetus er å ta en avføringsprøve. Prøven bør være fersk. Siden parasitten er følsom for uttørking bør avføringen være bløtest mulig. Om man må oppbevare en prøve for en kort stund er det viktig at prøven er romtemperert.
Man bør ikke ta avføringsprøve under eller rett etter en antibiotikakur, da dette kan være med på å kamuflere parasitten. Ved mikroskopi kan parasitten påvises, men dette er høytst usikkert, da det må være store mengder levende parasitter i prøven for at parasitten skal kunne oppdages.
Siden T. foetus er utseendemessig lik Giardia, kan mikroskopiering være vanskelig, og T. foetus blir ofte feilaktig diagnosisert som Giardia.
Ved at T. foetus blir behandlet med medisin mot Giardia, vil symptomene forsvinne for en kort stund, men det er vanlig at symptomene kommer tilbake relativt raskt.
For å sikrest mulig fastslå T. foetus-smitte, bør veterinærer kjøre en PCR-prøve. Ved en PCR-prøve kan man påvise parasittens egen DNA i prøven. PCR-prøve er en meget kostbar prøve, og her i Norge må en regne med at en slik prøve koster rundt 1000 kr.
Takket være forskning i USA av Dr Jody Gookin, er det funnet at medisinen Ronadizole kan være effektiv som behandling mot T. foetus. Dessverre er ikke Ronadizole et godkjent preparat i Norge. For å få tak i denne medisinen må man dokumentere at katten har parasitten, og så må en vetrinær søke om å innføre den til landet. Ronadizole er veldig kostbar medisin, og det er også påvist å ha noen bivirkninger på sentralnervesystemet (krampe). Dosering er veldig nøyaktig etter kattens vekt. Ronadizole har også en bitter smak, så det kan være vanskelig å få katter til å ville ta hele medisinkuren.
De fleste katter som ikke behandles med ronadizole vil innen to år sannsynlig ha normal konsistens på avføringen, men de fleste vil mest sannsynlig være friske smittebærere resten av livet.
En undersøkelse foretatt av utstillingskatter i USA viste at så mye som rundt 30% av alle kattene var infisert av T. foetus. Det er ingen grunn til å tro at det er mer eller mindre forekomst av denne parasitten i Norge eller andre land. Katter importeres og eksporteres, og slik bidrar katteoppdrettere til å spre parasitten frem og tilbake.Det er også funnet ett tilfelle i Norge hvor parasitten er funnet i kjønnsveiene på en katt, der den hadde forårsaket en livmorbetennelse.
For å unngå sykdom i katteriet bør man være veldig flink med rengjøring av kattedoer. Man bør ikke ha for tette bestander. Det kan være en god ide å teste nye katter, og da særlig importer.
Siden smitterisikoen er størst når et individ har løs mage eller lekker avføring, bør man vurdere å isolere et individ som viser slike symptomer. Små kattunger og katter med generelt dårlig immunforsvar bør isoleres fra andre. Har man en katt som stadig har diare, og man har gjentatte ganger prøvd med panacur, flagyl, antibiotikakurer og andre preparater som skal stabilisere tarmfloraen, da bør man vurdere å teste for T. foetus
En del veterinærer jeg har snakket med sier at man ikke nødvendigvis trenger å få panikk over T. foetus eksisterer, og at man bare bør akseptere at den finnes. Men andre veterinærer mener at man bør sjekke alle importer og sine katter jevnlig for å unnga en oppblomstring av T. foetus. Teoretisk er det også en risiko for at T. foetus kan smitte over på andre arter igjen, slik som kveg, noe landbruksnæringen ikke er tjent med.
I tillegg bør man også være oppmerksom på at det finnes andre parasitter som kan ha lignende symptomer. Det skal bli spennende å følge med videre på forskningsfronten.
Kilder:
www.vetinst.no/nor/Nyheter/Giardia-duodenalis-og-giardiose
www.intervet.no/owners/117_20311_2/produ...ails_117_117140.aspx
Hamnes, I.S : Forekomst av Chryptosporidium og Giardia hos norske (hus) dyr
www.bt.no/meninger/kronikk/article21765.ece
www.forskning.no/artikler/2007/mars/1174557305.41
Gookin, J.L., Stebbins, M.E., Hunt, E., Burlone, K.,Fulton,M., Hochel, R., Talaat, M., Poore, M. & Levy, M.G. 2004: Prevalence of and risk factors for feline Tritrichomonas foetus and Giardia infection. J Clin Microbiol. 2004 June; 42(6): 2707–2710.
doi: 10.1128/JCM.42.6.2707-2710.2004
www.netvet.no/ormekurkatt.html
Hamnes, I. S., Gjerde, B. & Robertson, L. 2007 Forekomst av Cryptosporidium og Giardia blant hunder i deres første leveår
www.fabcats.org/breeders/infosheets/tritrichomonas.html 
