Så måtte jeg ta den tunge veien til dyrlegen igjen. Denne gangen med vår snille og gode Dino.
Han ble født 22. mars 1996, og ble nesten 14 1/2 år.
Dino ble født med astma og har innimellom hatt noen tunge dager, spesielt de siste par årene. Men som oftest har han klart seg fint med astma medisin.
Han var en så snill og glad katt, virkelig glad i livet. Elsket å ligge å kose og å være ute å fange sommerfugler.
Dino ble fort en veldig spesiell katt, også pga sykdommen. Og vi hørte stort sett alltid når han sov, for han snorket så. Så det blir stille her nå.
På mandag fikk han akutt pustevansker og ble veldig tett. Vi reiste til dyrlegen og fikk både kortison og antibiotika, men denne gangen ble han ikke bedre. Han sluttet å spise og i dag ble han veldig slapp og ustø og lå bare rett ut. Så da var det ingenting mer å gjøre. De tror ikke dette har noe med hans astma og luftveier å gjøre og jeg tenker at det kan ha vært nyrene som sviktet.
Vi har tung og trist kveld, men har maaaange gode flotte minner-
Vi kommer til å savne deg masse vår kjære, spesielle god klump Dino