Ja så skulle også jeg måtte skrive på denne listen. Vi har i dag gått den tunge veien ned bakken til veterinærkontoret med vår Evita for siste gang.
Hennes nyrer var dårlige. Og hennes livskvalitet var meget dårlig totalt sett.
Evita har alltid vert meget spesiell katt på alle måter. Hun var ikke den som ville kose med andre katter, hun lot den aller nådigst komme en halv meter inntill seg. Men hun elsket å kose med oss, spesielt med min mann, de to hadde en fast seremoni hver kveld etter at vi hadde lagt oss, da skulle og måtte hun få sin høyst nødvendige kosestund.
Men i det siste etter at hun tydelig ble syk så har hun ikke det. Hun måtte taes inn med makt hver kveld og bli låst inne på vaskerummet til neste morgen og da var det å stå opp etter ytterdøren for å komme ut.Men bare for å ligge i garasjen eller gå hvilløst på terrassen til og fra vannkoppen. Det var så vondt å se på henne.
Vi kunne kanskje klart å holde henne i livet med spesialfor en stund, men slik som hun utviklet sin adferd så klarte vi ikke å se på dette lengre. Katten hadde det vondt og det hadde som sagt vi også.
Evita var også spesiell i sitt utseende vil jeg påstå. På en av hennes få utstilliunger som liten ( hun hatet det ) så sier Lotte Borch at slike skrå øyne er det en ekte aby skal ha, jeg tror ikke jeg har sett noen andre abyer med et slikt utseende noen gang. Et par av hennes døtre fikk litt av det, Natasha i Korea og Angelica i Arendal er vel de som ligner mest på henne.
Så hvil i fred Evita, du var høyt elsket til tross for ditt noe særeget vesen
) og Tante Surs matmor. 
