Uff og uff, i morgen skal min lille prinsesse under kniven.
Heldigvis vet hun det ikke selv, det er nok mye verre for meg enn for henne, i alle fall foreløpig. Hun har blitt 7 mnd, og skal kastreres, navlebrokket skal fikses, og så skal hun chippes i samme rennet. Selger Erik G. skal være med, og det er hans veterinær som skal brukes, så der føler jeg meg helt trygg (selv om jeg må opp grisetidlig for å være der til kl. 8...).
Det jeg lurer på, er hvordan jeg skal forholde meg etterpå. Regner med hun kommer til å være både groggy og innhul. Vil hun miste matlysten? Hva slags deiligheter kan jeg i så fall friste med? Hvor lenge er hun "rekonvalesent", og hvordan arter det seg? Og andre ting jeg evt. kan ha godt av å vite sånn at Isis-min får det greiest mulig.
Håper på smarte og betryggende svar fra mine klokke aby-venner her inne!
