Abyssiner.no

I går hadde vi vår første "øvelseskjøring" med Isis. Et sant mareritt! Hun remja og gråt hele tiden, og etter å ha kjørt i 15 minutter, måtte jeg ta henne ut av buret og trøste henne litt, før jeg stappa henne inn igjen. Samme nøden - hun hørtes ut som hun holdt på å dø. Nye og for meg hittil ukjente lyder kom fra hennes lidende strupe, helt til vi var hjemme igjen. Da hadde vi vært ute i en drøy halvtime. Men hun ble i alle fall ikke bilsyk, selv om jeg på et tidspunkt trodde hun kasta opp pga de merkelige lydene hun lagde.
Så her må det øves, øves, jevnt og trutt. Hver dag. Vi har nemlig planer om å ha henne med til Vestlandet i påska, og da blir det mange timer i bilen.
Er det noen andre som har erfaring med sånn tilvenning?

Og så øver vi hver dag på å ha på sele. Hun åler seg fremdeles langs gulvet og ser ut som hun jakter, men det gjør hun ikke. Hun tror bare hun blir handikappet når hun får på seg selen. Jeg tror ikke den er for stram heller. Men i det minste blir hun helt rolig, så jeg fikk lov til å klippe klørne hennes på bakbeina. Det var jo fint, for det har jeg ikke prøvd før. Så nå vet jeg at det er mulig.
Og med tid og stunder skjønner hun kanskje at hun kan klare å gå med buken i normalhøyde selv om hun har sele på!
Nå nylig ringte mannen min, han skulle avgårde på jobb og fant ikke pusen. Han ville jo si hadet til henne! Men hun dukka opp til slutt, innerst i kjelleren, litt fortvila fordi hun ikke kjente seg igjen.
Mye moro for ferske katteeiere!

Hyling i bil og åling langs gulvet høres helt normalt ut. Du må bare som katteeier se litt forbi dette, de spiller på samvittigheten din som bare det.

De pleier å gi seg etter en stud, du må bare lære å "overhøre" klagingen.

jo mer jeg ''trøstesnakker'' og synes synd på mine sangglade katter, jo mer skriker de... Du får bare lære å lukke ørene. Ang sele kan jeg ikke hjelpe, da jeg ikke har noen erfaring med det. Men jeg kan kanskje hjelpe om en 4 ukers tid, for da skal kullet mitt seletrenes

Stå på videre!

Bilkjøring er en sann utfordring i begynnelsen.
Det hjelper ikke med korte turer for å lære de å "oppføre" seg i bilen.
Vår erfraing er atjo mer du snakker med katten og jo mer du trøster de så hyyyler de enda mer
Det beste er å sette de i transportkassen å legge et pledd over. Da ser de ikke alt som suser forbi og blir ikke kvalme like lett. Tunneller er et sant helvete om du ikke har noe over buret. Lysene i tunnellene er nok til å gjøre et menneske kvalm.
En katt som er mye mer avhengig av balansen sin enn det vi er og når de er inne i et bur der de ikke får korrigert bevegelsene sine like mye som de ellers ville ha gjort...
Så den beste erfarenheten vi har når det gjelder katt i bil i maaaange timer er et litt større bur, sånn at de får plass til en liten dokasse og et sted å sove og tilslutt et pledd over sånn at de slipper blikende lys i tunneller og masse rare ting som suser forbi.

Ha på radioen og snakk med hverandre som vanlig ikke snakk med pusen. Etter 15 minutter pleier de stort sett å roe seg ned og holde munn

Å kjøre bil med katt kan være en prøvelse. Jeg har både Abyssinere og huskatt, de er like alle sammen Bilturer er pyton synes de alle sammen. Det hjelper ikke om noen sier at dette kan man venne de til fra de er helt små. Alle våre burde være godt vant til bilkjøring både korte og lange turer har de vært med på siden de var små, men nai da. Alle som en sitter å jamrer seg i 1-2 timer (om det er langtur). Ingen ting hjelper. Men varer turen mer enn 2 timer så slutter de til slutt og sovner hese utslitt.

Emil er vel den som er værst. Ikke bare jamrer han seg, men han er rene skjære sirkusartisten i reiseburet sitt og blir helt hysterisk. Så på vei hjem fra Sørakutstillingen i høst, bestemte vi oss for at jeg skulle forsøke å sitte bak med ham og la ham få gå løs i baksetet men ha mulighet til å gå inn i buret sitt om han ville det. Han måtte ha selen på med koblet for gubben vil ikke ha løs katt i nærheten av gasspedaler og bremser. Under over alle under, så roet han seg ned etter 15-20 minutter. Da sluttet han å trave rundt og gikk å la seg i buret sitt uten en lyd. Men forsøkte jeg å lukke igjen døren til buret var det på'n igjen. Så etter den turen sitter jeg bak med ham og andre katter sitter i sine bur i framsetet. Det har funket veldig bra. Noen vil sikkert si at det er å skjemme ham bort med at han da har fått viljen sin. Men alt for å hindre et han blir suuuuperstresset, eller river ut klør eller tenner på burdøren. Han kunne bli ganske så utagerende innestengt i reiseburet. Nå går det kjempefint, han er roligere og ørene våre får hvile Min konklusjon på katt i bil, er at ingen katter/hunder er like der. Man må bare finne ut hva som funker best på sin/sine katter.

Men 1 ting styrer vi unna, vi gir IKKE bilsyketabeletter til kattene våre. Noen veterinærer anbefaler bilsyketabeletter til barn, mens andre fraråder det på det sterkeste. Er man plaget med dyr som blir bilsyke ofte, tror jeg eneste utveien er at de får slippe bilturer og heller får lov til å bli hjemme.