Abyssiner.no

Kunne tenke meg å få vite hva andre mener/synes om:

Ser til tider oppdrettere som søker etter nye eiere/hjem til katter som er tatt ut av avl (oppnådd X antall kull) eller katter som ikke stiller til utstillingsforventningene. Jeg trodde at når man skaffer seg en katt så gjør man det fordi man elsker rasen og ønsker seg et tilskudd til familien. Man kvitter seg ikke med et familiemedlem bare fordi de ikke gjør nytten sin lengre? Eller bare for å kunne ta inn noe nytt og bedre?

Jeg har pr. i dag 7 Abyssinere (8 med Hannah som er ute på fór). 2 av Abyssinerene er kastrater mens resten er fertile. Jeg kunne aldri drømme om å gi fra meg en eneste en av de. Jeg kommer til å sitte her med bare kastrater til slutt. Her skal ingen ut av huset, før de er klare til å møte Regnbuebroen.

Men, det er noe annet hvis katter ikke går bra sammen, da må man til tider tenke på omplassering. Dette til kattens beste.

Mayas Pride skrev : Men, det er noe annet hvis katter ikke går bra sammen, da må man til tider tenke på omplassering. Dette til kattens beste
Godt at du skrev dette til slutt. Det er nemlig ikke det beste for kattene altid å være i flokk. Min erfaring er at det kan blir store konflikter kattene i mellom og da er det kun en vei å gå, omplasser. I de fleste tilfelle så er tilbakemeldingene at katten har det kjempefint og blir tatt like godt vare på , kanksje enda bedre enn da vi hadde dem.
Men jeg forstår godt at er du stor oppdretter så er det en grense for hvor mange katter en kan ha, da er det sikkert best for kattene å få nytt hjem. Tror kattene ikke tenker noe på hvordan de hadde det tidligere. Kan ikke tenke meg at noen gjør dette fordi de ikke svarte til forventningene på utstilling feks, da ville det vert mange som ble omplassert tror jeg. Det er jo ikke alltid at dommerne er enige med oss i hvem som er best

Her hos oss er kattene først og fremst familiemedlemmer, og så har vi utstilling og av og til litt avl også. Her skal kattene være til de ikke er mere og derfor sitter vi her nå med mange gamle, "ubrukelige" katter. Og de er såååå herlige. de blir bare mer og mer personlige og herlige for hvert år som går. Har gamle Cassandra på over 17 som er så deilig, men selvsagt preget av alderen, pelsen ser litt ustelt ut, hun ser dårlig på ene øyet, men som dyrlegen sier, det er ingen sykdom å bli gammel og det er sånn de blir da. Har hennes to sønner Exento Og Manne (Emanuel) som blir 15 i mars. De er også preget av alderen. Manne er lang i pelsen, tynn over ryggen men så fornøyd og tålig sprek. Han kan kose døgnet rundt og bryr seg ikke om de som koser med han synes han har noe dårlig ånde . mens broren Exento (Sento) er noe sprekere og ser nok litt yngre ut. Disse tre får litt ekstra godis for gamle katter på benken et par ganger om dagen og tror at hver gang jeg går på kjøkkenet så skal de få noe og hopper opp på benken, så det er trimmen de får.

Så de kattene som bor hos oss er endel av familien, vi er sååå glade i de og uansett om de ikke skal ha flere kull, eller på flere utstillinger spiller ikke det noen rolle. Som jeg har sagt før så samler jeg på kastrater.
Jeg skjønner det at om noen katter ikke går sammen så kan det være det beste å omplassere en av dem, men ellers gjør ikke jeg sdet.
Har litt problemer med Tassen og Donald .Tassen kan bare ikke fordra han. Og at han tar han
så fort han får sjansen, men da har vi heldigvis såpass med plass at de må bytte litt på hvor de skal være .Bytter gjerne flere ganger til dagen, og de er aldri alene uten andre katter. Det er litt styr, men sånn må det være. Har et håp om at det skal gå seg til når Donald blir kastrat men er slett ikke sikker.
Så svaret til deg Mayas Pride er at iallefall her hos oss er det kattene som personlige venner og famililemedlemmer som er det viktigste.

Men jeg synes også at de som driver mye oppdrett kanskje omplasserer i stedet for bare å skaffe nytt er respekt for katten det også, så er det en tanke på at
kattene får det bedre når noen har mer tid til dem

Jeg er glad i mine katter! så glad er jeg i de at jeg omplasserer de katter som jeg tror da vil få en bedre hverdag, for det er begrenset for hvor lenge kastrerte og fertile katter trives sammen. Det å måtte gi slipp på sin tidligere posisjon i flokken fører ofte til frustrasjon og mistrifsel hos noen og da er det bedre å gi de et nytt hjem de kan trives i. Det er ikke alle som det er like lett å omplasere men kattens ve og vel er viktigere enn hva jeg føler. For meg er det viktig at en katt får muligheten til å leve ut sitt katteliv slik at noe direkte familemedlem blir de nok aldri. Jeg kastrerer konsekvent de katter jeg ikke lenger ønsker å avle på ,da jeg tror det er det beste for katten.

Mange bra innspill her Men dere unngår "glatt" 1. delen av innlegget mitt her Kunne tenke meg å få vite hva andre mener om den slags type oppdrett/familie?