Abyssiner.no

Det å være oppdretter av rasekatt er ingen enkel oppgave. Først må du bestemme deg for vilken type katt du skal satse på, for innenfor standarden til vår abyssiner/Somali finns det mange typer, fra den slanke elegante typen til den mer korte robuste. Det som jeg syns er det viktigste for aby/somali typemessig er at den er harmonisk bygget og at hode, hale, kropp, og ører passer sammen. Avl kan være så enkelt som at du har en hunnkatt som trenger litt lenger hale, da finner du en hannkatt med lang hale så er du i boks tror du. Det du da skal vite er at det ikke er alltid er kattens utseende (fenotypen) som bestemmer hva den gir i avlen, det er som oftes kattens innside (Genotype) som bestemmer .Derfor synes jeg det er vel så interesant å se avlsdyrets foreldre da du da ofte får en pekepinn om kattens genotype .

En god regel ved valg av avlsdyr er at du velger ut fra et kull hvor samtlige kattunger har høy jevn standard, da kan du være trygg på at du får gode gener. For dersom du velger et avlsdyr fra et ujevnt kull vet du aldri om det er den beste eller den dårligste kattungen's gener du får med deg.

En annen viktig faktor med utvalg av avlsdyr er innavlsfaktoren, noen oppdrettere er veldig nøye på dette og bruker aldri beslektede katter på hverandre, andre ser litt mer mellom fingrene med dette. Genetikken sier at det eneste resultatet av innavl er at avkommet kan bli noe mindre av størrelse og at du ved gjentagelser av innavlen til slutt vil ende opp med å kopiere. Det som gjør innavl så betenkelig og farlig, er at vi har en del genetisk overførbare sykdommer på våre rasekatter og å drive innavl på disse ville være å spre disse sykdommene til de neste generasjoner. Genetikere anbefaler vel en innavlskvotient på ca 7% som den anbefalte høyeste grense.Men noen lov som forbyr en å drive med såkalt lingjeavl finnes ikke.

Skal du leie en hannkatt av en annen oppdretter, kan det være en grei regel at denne på forhånd er DNA testet for de to vanligste genetiske sykdommer PK og PRA. Pra er en genetisk overførbar øyensykdom som kan føre til blindhet blandt eldre dyr og forekommer så vidt jeg vet bare i vår rase + noen få tilfeller hos Ocicat. Pk er en blodsykdom som kan føre til kattungens død i dens første leveår. Der finnes også en genetisk oveførbar nyresykdom som jeg ikke tror der finnes noen test for ennå. De kattene som har disse genene bærer som regel ikke sykdommen , bare genet som som kan overføres til ca 50% av dens avkom og som i ytterste konsekvens kan gi sykdommen.

Når du så har gjort dine valg av avlsdyr er det bare å sette igang med oppdrettet og vente i spenning på ditt første kull, og spennende det er det. Jeg har holdt på i 20 år med dette, og syns det er like spennende i dag som da jeg ventet på mitt første kull.

Dette er bare noen erfaringer og betraktninger jeg har gjort meg gjennom årene som oppdretter, og langt ifra noe fasitsvar på det å drive oppdrett. så nå får vi vente i spenning på andres meninger om emnet.

Jeg er jo ikke oppdretter selv, Gucci, men det er klart jeg har mine meninger om emnet likevel. Ut fra ting jeg har lest og ting jeg har snakket med andre oppdrettere om.

Jeg er også enig i at det er viktig å dna-teste avlsdyrene sine for PK og PRA, hvis da ikke begge foreldrene er dokumentert frie for dette. Soul for eksempel er PRA-bærer, så det er kjempeviktig at hvis hun noen gang skal parres, at hannkatten er testet fri. Hvis ikke kan jeg ende opp som oppdretter av katter som har sjans for å bli blinde. Det ville vært fælt, både for meg og for dem som eventuelt hadde kjøpt en kattunge av meg.

Noe av det jeg ser på som en eventuell kommende utfordring ville være å finne en passende fertil hannkatt som eieren ville være villig til å låne ut til parring. Jeg har lest steder at det er mange som er strikse på hvem de låner ut til. Det skal gjærne være allerede anerkjente oppdrettere, og da stiller nybegynnere i siste rekke. I tillegg synes jeg det er viktig at ikke hannkatten er far til altfor mange kull fra før, og sist men ikke minst at den har et godt gemytt. Jeg leste her en dag at en dame ALDRI vurderte en sprayende hannkatt som avlhann. Jeg tror ikke det er noe jeg ville vegtlagt innenfor abyssineravl, for så godt som alle fertile hannkattene jeg har hørt om sprayer/markerer.

Å ha en avlshann selv ser jeg ikke på som noe alternativ slik som jeg nå bor. Her er ikke noe eget rom til den, og ingen utemuligheter annet enn tur i bånd og når vi er på hytta. Et par og femti kvadrat med en markerende og dameinteressert hannkatt sammen med alle oss som bor her fra før tror jeg hadde gjort meg en smule sprø. Hadde jeg hatt stor luftegård og masse husrom ville jeg muligens stilt meg annerledes til dette.

Jeg vet ikke helt om "bittelitt" innavl er krise. Veldig mange av abyssinerne i Skandinavia er jo i slekt langt uti, så så altfor langt tilbake i stamtavlen er det vel vanskelig å unngå, med mindre man bruker importer for å få inn nytt blod. Men det er klart at man ikke burde , ekstremt sett, parre søsken, mor og sønn osv. Lingjeavl aner jeg ikke hva er, så hadde vært greit å få en klarhet i dette.

Så der kom det i alle fall et par tanker fra meg også..