Var så "fin" den tråden til Obstfelder at jeg følger opp med nytt fra Randen.
I vårt hjem har det vært svært mye snakk om askeskyer og askefast og askepott og ja, dere skjønner tekninga. Dette kan, og må, selvsagt misoppfattes av de små.
Hera ble kanskje rett og slett litt fortvila over alt dette pratet som tok over for den ensidige oppmerksomheten hun og kullet før hadde hatt? Eller kanskje hun bare tenkte at kan de der ute så kan jeg her inne?
I både går og i dag har i alle fall Hera utført det som kan kalles lokalt AskeFast. Eller kanskje AskeFest? Hun har begynt å bade i det som ligger igjen i den åpne peisen vår. Til stor glede for seg selv og...kanskje ikke så mange flere.
Visuelt og på god avstand, frembringer dette en mørk, ja nesten svart overstripe på en eller vakker sorrel... Nærmere bringer aske i en abypels frem mange vakre fargespill.
Og hadde den ikke smittet sån av kunne nok metoden blitt en slager.
Men den smitter og smitter og smitter...
Arrrrgh!!!!