Våre små aby(s)katter elsker å se på fugler.
Enda bedre er det så klart å fange dem, men når det ikker er mulig liker de godt å se, samt prate til dem.
I dag så vår kjære Vivi noe utenfor i hagen. Hun begynte med litt lett plystring. Det forandret seg fort til høylytt prating, før hun rett og slett blåste seg opp og ble "sinna". Deretter bar det opp i 2 etage hvor hun stormet til stuevinduet og fortsatte tiraden.
Hva så hun på plenen?
Jo - en vårkåt fasan-hanne som tydeligvis ikke ante hva han stelte i stand inne i huset.
Etterhvert for både hun og vesle Calypso fra utegård til utgård og fra vindu til vindu for å passe opp denne slasken av en langfjæret fargefante.
(Vanlig norsk viltfasan. Riktig vakker.)
For oss andre var dette riktig morsomt...
Hva fasanen hadde sagt om han havnet innenfor rekkevide er vel gjerne en annen sak, men foreløpig spaserer den altså rundt i hagen som Vivi sin egen "privat-trener".
Og det er jo bra for hun bare må slanke seg litt
