Sitter her med tårer i øynene etter å ha lest AnnK sitt innlegg.
På fredag (den 13) var det opprigging innfor Hansakatten sin utstilling i helgen...
Jeg reiste hjemmefra ved godt mot og kom opp i hallen, startet så smått å hjelpe til litt inne i sekretariatet da telefonen min ringte... Tok telefonen lettere irritert over å bli forstyrret
Min mor var i andre enden av telefonen og hun var mildt sagt fortvilet, Kitty du må komme hjem var det første hun sa til meg med gråtkvalt stemme.
Mina er død... Jeg ble helt satt ut, hva, hvordan og når spurte jeg.
Mina var vell egentlig min datters katt Desirée på 19 år (hun er mildt psykistutviklingshemmet) Mina bodde mer eller mindre på hennes rom og de hadde et utrolig spesiellt bånd.
Desirée hadde nettopp gått opp for å legge seg og når hun var inne på rommet sitt for å skifte til natt tøy så stakk Mina en tur ner i stuen.
Vår sønn Nikolai på 7 år hentet henne og bar henne opp igjen på Desirée sitt rom og gikk deretter å la seg. Når Desirée kommer inn på rommet sitt så er Mina så går Mina på golvet, mjauer litt og oppfører seg helt normalt.
Så plutselig så faller hun og ligger der død.
Desirée tror at Mina er bevissløs og løfter henne opp i armene sine og går ner til min mor som sitter i stuen. Mina er syk sier hun og sitter å klapper å klapper henne.
Når jeg får snakke med Desirée så gråter hun hele tiden og er helt i fra seg.
Hun er sikker på at Mina vil våkne igjen og at hun bare har besvimt.
På mandag tok jeg med meg Mina til veterinærinstituttet her i Bergen og leverte henne inn til obduksjon....
Jeg klarer ikke å forstå hva som gjorde at hun forlot oss så brått.
En uke før hun døde så fikk vi konstatert at hunn hadde livmorbetennelse og hun ble satt på penisillin hun var på 7 dagen med kuren når hun døde.
Hun spiste og drakk godt og oppførte seg helt normalt, så hjernen min hjobber på overtid for tiden. Hvorfor dør en katt bare sånn helt plutselig???
Mina fikk leve i nesten 4 år. Hun var en herlig katt men uendlig bestemt
Hun vill bli husket som den vakre, herlige og kjærlige katten hun var.
Vi savner henne masse og kommer alltid til å savne henne og følelsen vi fikk hvergang vi strøk henne over ryggen, hun hadde den mest utrolige silkepelsen jeg noen gang har kjent...
Hvil i fred vakre S*Hjortronstigens Willhelmina, du er dypt savnet...
