Været er helt topp her, jeg koker og lufter ut. Kattene rasere huset, men alikevel er det ganske stille. Jeg hører et dunk og en Chiqita som maser. Men hun er ikke inne... Hun har hoppet ut av vinduet! Hun hoppet 4meter rett ned for å hilse på asfalten. Jeg får hjertet i halsen og kommer meg ut - hun løper avgårde når hun ser meg. Klar for å utforske verden, inn i sykkelskuret og griser seg til. Når jeg skal ta tak i henne fyrer naboen opp amerikaner'n sin og skremmer Chiq så hun klorer meg og stikker videre. Hvor? Inn under verandaen, der det er mørkt ekkelt og liten plass. Jeg stikker inn i huset, finner godbiter, hansker og langermet genser. Til slutt lar hun seg friste av litt kattesnacks, det tok 1 time å få henne ut, men hun er like hel!
Så nå har lille jenta mi vært på eventyr, hun syntes nok det var kjempe gøy og skremme meg. Litt action i hverdagen er artig, men dette var skremmende. Vi bor rett med vegen og har tidligere mistet katt fordi bilistene ikke bryr seg om våre vakre 4bente.
Nåvel, det endte iallefall godt.
