Abyssiner.no

Gjennom et langt katteliv har jeg vært med på mange rare utstillingsopplevelser. alt i fra laaaange turer til Sverige og noen mer kortere i distriktet. Den verste av dem alle var en utstilling vi var på i Bergen, det var en av de gammeldagse utstillingene hvor vi måtte være hele helgen for å få et certefikat. Dommerne begynte denne helgen punktlig å dømme kl.1000 og det var min skogkatts tur ti minutter etter, der den fikk sitt cert men ble slått av en hannkatt på BIV uttaket og da hunner og hanner konkurerte mot hverandre på den tiden var vår katt dermed utslått og ferdig for helgen. Klokka var nå 1020 og vi skulle være her hele Lørdagen i tilegg til HELE Søndagen, i tillegg skulle vi ta et fly som gikk kl 2300 fra bergen så der ble 5 timers venting på Flesland også.Det var en forferdelig lang og kjedelig helg hvor en gled lenger og lenger inn i en slags dvale og fantaserte om tidlig avlysning av utstillingen på grunn av en tulling som hadde utløst brannalarmen, andre avlysningsgrunner jeg drømte om var at strømmen plutselig gikk og at problemet ikke lot seg fikse før mandag. en alt i alt grusomt kjedelig opplevelse som med den husken jeg besitter var helt borte neste gang jeg skulle skrive påmeldinger.

Kjempemorsom tråd, Gucci. Håper det blir mange som henger seg på denne *hint, hint*. Og det hørtes forresten ut som omtrent verdens kjedeligste helg...

Jeg har selv bare stilt to dager tilsammen, så ikke så veldig med erfaring, men jeg har likevel èn lite morsom opplevelse å dele med forumet.

Det var SØRAKs andre dag på utstillingen sommeren 2008. Soul stilte som ungdyr, og Rosita var med som selskapskatt. Rosita var ikke veldig lykkelig over å være med på utstilling. Om det var fordi hun måtte sitte i et bur, eller om det var fordi hun var fornærmet over at hun ikke skulle vises for dommerne vet jeg ikke. Men det hun klarte var å bryte seg ut av buret 3 ganger. Buret så egentlig ut til å være helt i orden, men den ene sprinklen var bittelitt bøyd, og det var nok til at en slank, liten somalijente klarte å presse seg gjennom. En ekte utbryterprinsesse. Dette førte jo da til diverse fluktforsøk, og det endte med at hun ble kjørt hjem.

Jeg var jo helt ny som både katteeier og utstiller, og kjente så godt som ingen på utstillingen. Det var utrolig flaut siden jeg var helt fersk, og jeg følte meg skikkelig teit og liten....

Vår værste utstilling var jæren. Husker ikke om det var rorak eller jærkatten... Vi overnattet i hytte på kongeparken camping. Hadde med oss fem katter, og passet på å låse døren ut skikkelig. Midt på natta våknet vi av at det ble skikkelig kaldt. Stod opp og fant ytterdøra åpen med alle kattene ute.... Kan tro vi fikk panikk. Utrolig nok satt alle på verandaen utenfor, og kom løpende inn så fort vi så de... Tessa har alltid vært flink til å åpne dører, men denne gangen har hun nok også klart å få vridd rundt låsen... Jeg kjente virkelig panikken da jeg så døra var åpen.Og som om dette ikke var nok så datt buret til Tessa fra hverandre akkurat da vi hadde kommet inn døra til innsjekkingen....Heldigvis var vi inne da og fikk henne bort i et hjørne. Det hører med til historien at utstillingen gikk superbra med et par beste katter og ellers mer enn forventet på de andre...

Min verste utstillingsopplevelse var da jeg og en annen oppdretter skulle kjøre til Borås (Sverige)for å plukke noen cert.

Jeg hadde med min vakre, nybadete skogkatt Nacho. Planen var å kjøre om natten, slik at vi kom frem i god tid til veterinærsjekken.

Jeg satt da på hybelen min i Ås og ventet på at den andre oppdretteren skulle hente oss. Vi hadde også en katt som vi skulle levere til nye eiere på veien til Borås.
Plutselig ringer hun som kjørte og sier at hun har punktert. Det var bekkmørkt der hun skulle bytte dekk, så det tok nok litt tid. Etter en stund ringer hun igjen. Hun hadde stoppet på en bensinstasjon for å fylle luft i reservedekket, men det var noe feil med luftpumpa, så den hadde sugd ut all lufta fra dekket. Dermed sto hun stuck i lillestrøm.

Jeg måtte kaste meg i bilen min, en liten hvit toyota starlet 1989modell (med ymse komfort) som gikk under navnet "råtta".. Joda, jeg fikk plukket henne opp, men siden vi hadde mistet over en time så hadde vi dårlig tid. Vi kjørte så fort at hele bilen rista. Og takk og lov så var det ingen politi på veien

Vi fikk levert katta på veien men fant ut at vi ville slite med å rekke frem til vetkontrollen, heldigvis fikk vi ringt og sagt vi ble litt forsinket.

Selvsagt ble skogkatten min bilsyk (når han nærmet seg 1 år ble han plutselig alltid bilsyk, så vi måtte slutte ta han på show pga dette). Katten siklet og det kom gøgg ut av alle endene..Lekkert i en nybadet pels

Jeg tok han i fanget mens andre oppdretteren kjørte som en gal. Jeg tømte tørrshampoo i pelsen hans (som var helt våt) og kammet og kammet..katten STINKET parfyme, men jeg trøstet meg med at rød skogkatt kastrat pleide å komme opp ganske seint, slik at jeg hadde litt tid til å freshe han opp,

Men nei, jeg skulle opp først av alle!! Jeg rakk ikke engang å få opp burpynt før min nå mere fawn eller creme skogkatt måtte opp til dommeren, som selvsagt forventet en rød en..Det sto en sky av tørrshampoo rundt katten, men dommeren foretrakk ikke en mine.

Katten fikk flott bedømmelse og sitt cert..utrolig nok, men ble pensjonert etter han fikk sin IP tittel.

Dette var definitivt min verste opplevelse og jeg unner ingen å oppleve sånt stress.

Kommentar til Tchri102 sitt innlegg: En liten time før helvette brøt ut for Tonje hadde vi stått og glodd på jentene hennes, og jeg kom da med den passende kommetaren til Rosita: "hun ser ut som en liten utbryterprinsesse". Men heey, jeg visste ikke at det ville gå troll i ord!

Min verste utstilling var vel min første. Når jeg skulle stille min kjære Endros. Jeg skalv så mye at jeg var sikker på at publikum kunne se at jeg småhoppet. Hjertet mitt var på vei ut av halsen, og jeg ville bare falle i bakken. Men det kunne jeg ikke - for da kunne jo Endros ha rømt! Hehe, jeg stilte for Steven Jones og han mente at endros ike var stor nok, måtte komme tilbake om 6 mnder. Det gjorde jeg og da var endros for STOR og kraftig... Men til slutt ble han CH og PR.

Jeg snakket så smått med kjell om dette her, og kommentaren hans sitter enda godt fast langt inni meg; "hu va jo heilt bleige!" Hehe.

Dette var ikke så ille egentlig, men fy søren. Jeg er glad hjertet ikke kan hoppe ut av halsen, hvis slikt kunne skjedd hadde det nok hendt meg den gangen!