Abyssiner.no

Inspirert av AnnK sitt siste innlegg under favorittfarger velger jeg å starte en ny tråd. Jeg synes det ville være interessant å vite hvorfor dere har valgt abyssiner eller somali som deres katter.

Min historie er egentlig fortalt før, men kan gi en kort gjenfortelling.

Jeg kjeder meg på jobb, lite å gjøre, og da er finn.no et greit tidsfordriv. Leilighet hadde jeg akkurat kjøpt, så gadd ikke kikke på dette lenger. Jeg endte på kjæledyr, og katter. Rasekatter var ingenting for meg. Det var for snobber som hadde mer penger enn det jeg noen gang har hatt å rutte med. Men mange søte katteunger på bildene, og et greit tidsfordriv.

Hmmm. Den mest spesielle katten jeg noen gang har sett. Bildet tatt slik jeg kan se et fargespill på ryggen, et elegant ansiktsuttrykk, slank kropp og store ører. Ikke kattunge, men ikke voksen. Pussig katt. Må lese. Abyssiner. Aldri hørt om. Leser litt om rasen på rasekatter.no og googler den. Hmm. Av en eller annen grunn ender jeg stadig tilbake på denne annonsen med det spesielle bildet. Litt penger har jeg jo i bakhånd, men rasekatt???

Med tvil i kroppen ringer jeg oppdretter og vi snakker lenge om denne katten og om rasen. Men selv om tvilen var der hadde jeg vel egentlig bestemt meg likevel men ville ikke innrømme det for meg selv. Jeg fikk flere bilder på mail fra oppdretter, og jeg drev telefonterror for å suge til meg informasjon. Tok steget og sa jeg ville ha katten og ordnet med depositumet på den. Ingen vei tilbake. Og takk og lov for det. Jeg er for svak til å la være å kjøpe ting jeg har lyst på... (en kvinnesykdom???)

Så ble det jo med en Somali på samme alder hjem også da. Ikke helt etter planen det heller, men hun var jo så skjønn.

Så i mitt tilfelle vil jeg si at alt var helt tilfeldig. Ingen plan som ble satt ut i live, det bare ble slik. Og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke angrer.

Jeg skrev egentlig litt av det under fargefavoritt.Så her kommer kortversjonen.
Jeg har alltid visst at jeg ville ha en rasekatt når jeg bare ble voksen og bodde for meg selv...
Men jeg trodde det var perser jeg ville ha helt til jeg så de live og ble kjempeskuffet over nesen på de, så jeg falt pladask for en fawnabyssinergutt og da var det gjort, etter det er det abyssinere som er nr 1...

Jeg skulle hatt siameser, men fant ikke den rette. Så det var bare en ren tilfeldighet at min mor fant annonsen på text-tv om en Blå Abyssiner som skulle selges. Endros ble min, og siden har jeg elsket abyssinere.

Men er er ikke nok...

Jeg fikk min første Abyssiner i 2003, og i 2005 kom den første jenta - som jeg kjøpte på sørak utstillingen. Jeg fikk henne i bursdags gave, fordi jeg ble 15 på søndagen. Jeg betalte noe selv, og dette er den beste gavne jeg har fått!

Jeg har ikke angret et sekund på at jeg bestemte meg for Abyssiner rasen
Og det er ikke umulig at det også kommer somali i hus om en stund... etter å ha sett gøran vinje's Nobel, og søøte Rosita, til Tonje. Hallo! Lek-lek-lekker!!! <3

Min første befatning med katter var med huskattene vi hadde på gården og som min niese plutselig i 1987 bestemte at hun skulle dra på utstilling med, da min søster jobber på sykehus med ubekvem arbeidstid ble det ”onkel”( som mot sin vilje ) måtte bære å kjøre å sånn, en kjent skogkattoppdretter (Anne Veland) fikk øye på våre huskatter og bestemte til min nieses begeistring at disse huskattene var Skogkatter og burde novisegodkjennes som var lov på den tiden. våre huskatter ble rasekatter på Vikingkattens utstilling i 1988. Vi kjøpte også en hannkatt og fikk vårt første kull i 89. i 1990 fikk jeg på et medlemsmøte se min første Abby en ung hannkatt som het Thamos Don Josè Som ble eiet av M .Sigbjørnsen. og det var kjærlighet ved første blikk, Jeg husker jeg sa til Margareth at ”jossi” nærmest så ut som en idrettsmann i forhold til andre rasekatter på grunn av deres smidige muskuløse kropp. Nå begynte også min niese å gå lei det å dra på utstilling og fikk større interesse for hanner på 2 ben i stedet for de på 4 , så da jeg på høsten 1990 fikk en forespørsel fra Margareth om å overta en avbestilt hannkatt brukte jeg ca. 3 sekunder for å bestemme meg for det. Hannkatten lød det vakre navn ”Marcello av Concylie” og jeg har siden dette vært lykkelig eier og oppdretter av denne flotte rasen. Mitt første kull fikk jeg i 1993 og en viltfarget hunnkatt (N)Nature’s Amasing Mamouna lever fortsatt i beste velgående fra dette . Nå 35 kull senere driver jeg fortsatt med abyssiner og er den lykkelige eier av hannkatten Gucci hunnkatten Fammy og kastratene Lukas, Sassja og Gayah.

Jeg vokste opp med hund (boxer), så det var det jeg mest av alt ønsket meg da jeg til slutt slo mine pjalter sammen med Galgviddraumen - som drettet dobermann for en del år tilbake.
Men hund var ikke aktuelt med våre merkelige arbeidstider (og så ble vi heller ikke enige om hvilken rase vi skulle ha... )

Men dyr skulle og ville vi ha - og begge er vi svært dyrekjære, så katt sto på tapetet fra første stund av. Galgviddraumen hadde eid abyssiner tidligere og har snakket varmt om rasen i alle de årene jeg har kjent ham, så da jeg fant Tante Sur på nettet og smeltet fullstendig av bildet, var det gjort...

Og Tchri - som jeg jo alltid har påstått, så ender man aldri opp med bare en aby, så da neste (Tassa) ble funnet på nettet, begynte ballen å rulle. Dessverre fikk vi ikke beholde henne særlig lenge (vi savner henne sårt fremdeles - nei, nå begynner jeg jammen å sippe her jeg sitter... ) - men vi fikk beholde en datter av henne som da er utstillingsfenomenet vårt, Vivi.
Far til Vivi var eid av "Gucci", så dermed kom vi i kontakt med ham - noe som har beriket og inspirert oss utrolig mye. (Takk Kjell!) Dette var før han startet dette forumet, så han har vært vår mentor og levende leksikon i flere år nå. Og vi kan trygt påstå at hadde det ikke vært for "Gucci", så hadde vi nok ikke vært her i dag, med en aby av hver farge og 4 deilige kattunger - 3 stk som raserer stua og 1 som har nok med mammas pupp fremdeles...

Hvis vi glemmer utseendet, så vil jeg nok påstå at Aby og Boxer har samme lynne; en engel i skikkelsen av en dampveivals... - så jeg er svært fornøyd med valget.

Ergo: Litt tilfeldigheter og litt bevisst valg.

Vi har forøvrig 2 amazoner, 2 sangparakitter, 3 undulater og ca 3000 liter akvarium, så hund er fremdeles ikke aktuelt selv om vi en eller annen gang skulle bli enige om rase...