Jeg lager en ny trå om dette emnet, spesielt om restriksjoner og tanker omkring dette.
Som jeg sa i den andre tråden så hadde jeg vert i kontakt med en svensk oppdretter som hadde to flotte hannkatter til salgs etter to importer. Og svaret var at hun solgte dem kastrert og helst til noen som kunne og ville gå på utstilling med dem !!!!
Og da er det at jeg får litt vondt i meg. Tenk dere at jeg kom med denne flotte katten på utstilling, Dommeren ser på meg og på katten og spør, " hvorfor i all verden er denne flotte katten kastrat ?" Har den haleknekk, navlebrokk etc, etc ? Nei da svarer jeg han er for fin til å gå i avl. Thats it.
Riktignok er en utstilling en skjønnhetskonkurranse men det får da være grenser. Jeg mener ikke at ikke kastrater skal være fine nok til å gå på utstilling, men det bør være andre grunner.
Sager man ikke av den grenen man sitter på etter hvert når slike avkom ikke skal få gå i avl`? Man kommer jo ingen vei da og jeg tror at etter hvert er det ingen som ville kjøpe katt av meg med slike restriksjoner, eller er vi så store egosister som tror at det er bare meg som har så fine katter at ingen andre skal få komme nær?
Selvfølgelig kan man sitte å avle kun for egen interresse. Nei jeg gir opp dersom det skal bli slik, da er det ikke noe gøy med oppdrett lenger. Dette er min mening!