Abyssiner.no

Når man sitter der med et kull av søte nøster og likevel skal forsøke å rangere, for ikke å si plukke ut de(n) beste... Hva ser vi etter da?

Det er vel selve spørsmålet eller hva?

Vet at vi ser etter forskjellige ting, og det er jo logisk siden vi alle drar litt i hver vår retning. Vi vil alle sette vårt preg på den "prrrfekte" aby'en og kanskje har vi også svakheter i linjene som vi forsøker å overkompensere.

Vi ser det jo også mang en gang på utstilling.
BIS en dag, ikke BIV engang den neste.

Min kjære Kjell (Nature's) hadde en jule-lek en gang hvor alle gjestene (som jo da er aby-fantaster) skulle rangere kullet han hadde for levering. Selv om de fleste var oppdrettere var ikke svarene like
Og det synes jeg er bra!

En del oppdrettere er gjerne bestemt på å "vinne" rasen, dvs at de har en visjon om hvordan idealet skal se ut, mens andre gjerne er mer opptatt av hva dommerene prefererte de siste utstillingene.

I Norge oppfatter jeg det som at vi har ganske store og robuste katter.
De er også relativt velformede og godt tikket.
Fargen kan være litt varierende fra variant til variant, men vi har kanskje lengst å gå på blå.

På en av de siste utstillingene hvor jeg deltok med eget oppdrett, sa dommeren om den lille jenta at hun var uten feil. Dvs iflg standarden. Det er jo en fantastisk ting å få høre. Rett etter diskuterte jeg katten med en utenlandsk utstiller som også er oppdretter og rasedommer. Hun var opptatt av den "feilen" at katten ikke kunne parres med hvem som helst siden den var så "ekstrem". Det hun ville frem til (tror jeg) er at katten det gjaldt, i hennes øyne ikke var gjennomsnittlig nok.

Og det er det som får meg til å skrive denne tråden.

For å komme videre er det for meg logisk at vi må plukke de beste kattene med de mest ekstreme trekkene vi til en hver tid trenger. Bare sånn kan vi vel flytte neste generasjon fort nok? Å produsere gjennomsnitt driver ikke rasen fremover...?

For øyeblikket følger jeg siste tilskudd til mitt avls-materiale med argusøyne.
(N)Galgviddraumen Calypso - A Taste of Indian Summer (også kalt CatIs) er etter linjer med ganske ekstreme ører og plassering - bla.

Hun er ikke så gammel enda, men allerede håper jeg å se ørebretten vi kjenner fra feks Rex. Denne bretten har jeg tidligere streifet heldig innom i annet kull, og nå ser jeg den rimelig overdrevet her. Det er jo umulig å vite hva sluttresultatet blir, men for meg hadde denne egenskapen uansett gjort at innehaveren hadde skutt opp på min best-of liste.

Har ikke greidd å ta gode bilder av dette enda, men dere skjønner kanskje hva jeg mener.
Om noen føler at de har lyktes med denne detaljen, ville jeg likt å høre fra dem. Gjerne utveksle noen bilder av utviklingen.

Eller om noen har andre digresjoner over hva de ser etter, velger utfra osv.

Dette er dog ikke tråden for innavlsgrad. Den diskusjonen hører til på annen tråd.
Ei heller de helt selvsagte tingene. Utover det - kom igjen!

(Disclaimer - teksten er skrevet i et øyeblikk av klarsyn. Likt det man får når man har døgnet som nattevakt og skal snu på sovetidene sine igjen...)

Å drive med avl er noe av det mest spennende en kan drive på med syns jeg, og i den senere tid syns jeg dette har vært ekstra spennende på grunn av de nye avlslingjene som tilføres Abyssinere i Norge fortiden.

Å plukke ut en bestekatt i et kull er ofte vanskelig, da der er mange ukjente faktorer å ta hensyn til. En faktor er at fargen utvikler seg ulikt i de forskjellige avlslinjer en annen er den fysiske utviklingen hos en kattunge.

Dersom du skal plukke ut en kattunge fra et kull som skal gå videre i avl, må du allerede da tenke på hvilke egenskaper du ønsker å forbedre i ditt oppdrett og plukke en kattunge som du føler besitter noen av de egenskapene du behøver.

Galgviddraumen nevnte ører og hode, han nevner også farge som et område som bør forbedres, og det er jeg enig i og farvemessig er det nok de dillusjonsbærende kattene vi sliter mest med fargen på, noe vi håper vårt samarbeid med Danske oppdrettere skal hjelpe oss med å forbedre.

Utviklingsmessig sier vi at en kattunge vokser inn i sine ører, det vil si at ørene ikke vokser proporsjonalt med kattungens vekst slik at jo større ørene er ved fødsel desto bedre, og om de også sitter festet omtrent ved adamseplet så høres det lovende ut. Etter hvert som kattungen vokser og utvikler seg vil ørene langsomt reise seg høyere og høyere opp på hodet. På slutten av vekstperioden når den blir kjønnsmoden vil katten utvikle en bredere hodeform, ørene vil følge denne utviklingen og få en bredere plassering, samtidig vil overkjeven trekkes litt tilbake. Denne utviklingen vil sees best hos hannkattene da disse har en lengre utviklingsperiode enn hunnene ca 3 år, mens hunnene som regel er ferdig utviklet ved ca 2 års alder. Et tidlig kull ved ca 1 års alder kan også ofte hjelpe på en hunnkatts utvikling

Det som jeg syns er viktigst ved avl er at vi hele tiden tenker på å forbedre det bestående og at avkommet hele tiden blir bedre enn foreldrene.
Jeg bruker alltid Abyssinerens Fife standard som utgangspunkt i mitt oppdrett og bruker aldri dommernes gjøren og laden som noen fasit.

Jeg syns at dette var en så interesant og viktig tråd at jeg legger inn et innlegg til

Hvordan en Abyssiner skal se ut er et valg alle som driver et oppdrett må ta, er det fargen som skal prioriteres eller er det hodet og ører, eller kanskje det er pelskvalitet og kropp som du favoriserer. Dersom vi skal gjøre oss gjeldene og vise igjen på utstillinger rundt omkring er det Abyssinere med de ekstreme kvalitetene som må fremelskes syns jeg, da de mer ordinære som har bra farge bra hodet osv, ikke når opp i konkurranse med en del andre raser de tar en og annen biv en nominering en gang i blant men blir bare en sjelden grad vinnere i panelene.

Jeg har skrevet om dette før, men skal vi høyne statusen på Abyssineren er det nettopp ved å vinne i panelene på utstillingene rundt omkring i landet vi gjør dette.

I sitt innlegg skriver Galgviddramen
På en av de siste utstillingene hvor jeg deltok med eget oppdrett, sa dommeren om den lille jenta at hun var uten feil. Dvs iflg standarden. Det er jo en fantastisk ting å få høre. Rett etter diskuterte jeg katten med en utenlandsk utstiller som også er oppdretter og rasedommer. Hun var opptatt av den "feilen" at katten ikke kunne parres med hvem som helst siden den var så "ekstrem". Det hun ville frem til (tror jeg) er at katten det gjaldt, i hennes øyne ikke var gjennomsnittlig nok.

Dersom vi parer to katter med gjennomsnittlige kvaliteter får vi ut kattunger med gjennomsnittlige kvaliteter, i hvert eneste kull.

Derfor er jeg enig i at vi bør nettopp fremelske katter med disse ekstreme kvaliteter til bruk i våre oppdrett da de er de eneste som kan forbedre våre katter. Med det mener jeg at dersom du har en avlshunn med litt små ører må du bruke en hannkatt med ekstremt store ører for at det skal kunne ha noen påvirkning og selv ikke da har du noen garanti for at så skjer så enkelt er det ikke å drive oppdrett

Jeg mener ikke å si at våre abyssinere er annenrangs, jeg sier bare at vi kunne hatt litt bedre farve på en del av de, jeg har også sett at vi behøver en bedre bredde og øreplassering på andre av våre katter og tilførsel av nytt avlsmateriell er den eneste veien å gå for å gjøre noe med dette.

Veldig interessant tråd du har laget her.
Jeg er litt redd for den utviklingen med ekstreme katter vi kan ane etterhvert. Noen dommere ser ut for å velge de som er noe orientallike, og da er faren for at vi opdrettere tar dette til etterretning i vår avl for å få BIS katter.
Dette MÅ ike skje med våre katter. Vi som var på SØRAK så kanskje dette i liten skala, men jeg mener (uten å være en stor patriot) at min Enya som ble satt opp mot den Thamos katten som vant er mer rasetypisk enn hun er. Ikke missforstå meg helt nå, hun er en flott katt bevares, men jeg aner en retning mot det som jeg kaller for orentalerutseende. Med ører som sitter nede på kjeven omtrent og noe lengre snute, det hjerteformete ansiktet blir litt borte her.
Vi ser hva som har skjedd med perserne, det startet med at dommerne valgte de med kortere nese og da kom oppdretterne etter. Er det slik vil ønsker det. Så etter en tid så blir standaren forandret på visse punkter og vips så har abyen forandret seg.
Nei jeg mener at vi skal legge vekt på pelskvalitet og ha en elegant muskuløs katt med bra ører i størrelse og setting og et hjerteformet ansikt, og selvfølgelig ønsker vi farge

Nå hadde jeg akkurat skrevet et langt innlegg her, men da jeg skulle lagre det hadde jeg brukt for lang tid. Men jeg prøver igjen.

Jeg er helt enig med deg Enya, jeg er også redd for at det kan bli for ekstremt, og jeg kan nesten ikke tenkte meg en flottere og mer perfekt aby enn din Enya... Hun er akkurat sånn som jeg ønsker de. Når det er sagt så er jeg veldig glad i øreplasseringen til Tassen. Sånne ører har jeg ønsket meg på kattene mine lenge, men de skal alikevel ikke gli enda lenger ned. Jeg vil ha hodet hjerteformet med store ører gjerne plassert ut på sidene og en superkort fin pels. Jeg er nok litt mer på helheten av katten enn bare looken.
Det står også i standarden at det er feil med siamese look.

Det er helt klart at det har forandret seg hvordan man vil de skal se ut på de årene jeg har holdt på.
Da jeg kjøpte min første aby i 90 fikk han beskjed om at han var for lang og rak. Han ble alikvel Europa champion fordi han var fawn og absolutt burde brukes i avl. Jeg sluttet å stille han da for han likte det iikke så godt. Så stilte jeg han tre ganger som veteran da han var 11-12 år, og han fikk en helt annen bedømmelse. Han hadde super look og hadde nok gjort det godt i ungdommen mente dommerne....... Og katten hadde ikke forandret seg stort. Men det hadde dommernes syn på abyene.
En annen ting jeg synes er viktig er størrelsen, jeg synes av og til at de blir for små. Jeg skal ikke ha de kjempestore, men akkurat sånn passe og muskuløse