Abyssiner.no

Hei alle sammen.

Sitter nå her hjemme en lørdagskveld, og tenker på dette med å være oppdretter.
Nå er Soul blitt over et år, og jeg har gitt meg selv frem til hun er to år med å bestemme meg for om det blir oppdrett eller ikke. Ser en del pluss og en del minus med å velge å sette kull på henne.

Det jeg gjerne vil høre, er grunnene til at de av dere som er oppdrettere valgte å bli dette, og valgte å fortsette med det. Hvorfor er dere oppdrette og ikke "bare" katteeiere?

avventer tilbakemeldig fra dere flotte forumbrukere


(og forresten, jeg synes jeg er godt i gang med å tilbakevende som forumslave, hehe)

Vel... Jeg vil gjerne prøve og forbedre rasen, det er spennende, lærerikt, dyrt - men gøy.
Til nå har det bare vært 'oppvarming'. Når Charming Blue Chiqita er klar for kull, skal jeg satse mer seriøst på dette. Jeg er jo enda grønn, men katter er jo så hærlige skapninger. Og når man først er bitt av basillen så blir det bare sånn. Det funker ikke med 'bare en utstilling'. Eller 'bare ett kull' - som jeg startet med.

Det er og utrolig gøy å treffe andre folk, som deler interessen for disse hærlige dyra, og man lærer alltid noe nytt. Jeg mener at man aldri kan bli 'utlært' når man driver aktivt på med katt.

Det var kanskje litt tilfeldighetene og som spilte inn, men jeg er kjempe glad for det valget jeg har tatt.

Det kan være tilfeldigheter som gjør at noen av oss blir oppdrettere og andre ikke. Men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke hadde vært fortsatt aktiv med denne hobbyen dersom jeg bare hadde vært abby-eier og utstiller og ikke oppdretter også. Jeg syns ettervert at det å gå på utstilling er drittkjedelig og hadde nok sluttet med det for lenge siden om det ikke hadde vært for at jeg også er oppdretter, og er nødt til å vise frem mine avkom på utstillinger. Så min anbefaling blir derfor at du ikke tar noen avgjørelse for å imot det å være oppdretter før du iallefall har satt til verden et kull, for først da har du den erfaring du trenger for å ta ditt valg. og husk at all den hjelp å veiledning du trenger får du her.

Å forklare hvorfor man er blitt oppdretter er vel for de fleste av oss vamskelig. Det startet vel med at jeg ville finne meg et stamnavn som viser til mitt oppdrett . Og etter det så begynner man å tenke på et kull eller to, så etter det så begynner man å tenke mer type man ønsker å få frem med å beholde det som er bra på din eegen katt og som kan forsterke dette og om hun har noe som ikke er så bra så må man prøve å avle dette bort. Ja så er man plutselig i gang og da er det blitt en stoooor hobby som en ikke ville være for uten. Det fyller vår hverdag på alle måter, på godt og på vondt, det er jo ikke rosenrødt alt nei. Man kan oppleve sorg og man kan oppleve missunnelse fra andre ( tror ikke vi har mye av det her i landet ) Og som Gucci sier det er bare på en måte man kan finne ut av dette og det er å prøve selv. Lykke til

Kom til å tenke på at du fikk en forferdelig start på din karriere som oppdretter, og da tenker jeg på "Abyssiner's" forrige kull som hun fikk hjemme hos deg. Men du skal vite at sånne opplevelser tilhører skjeldenhetene,og er noe som skjer av og til. Du har sikkert også fått med deg at der er en del kull som blir født høst eller vinterstid da oppdrettere som regel har litt bedre tid til å ta seg av de små da. Så sett et kull på din blå hunnkatt, og trenger du kjelp til å finne den rette hannkatten til henne er det bare å gi besked