En voksen aby-miks er svært sjarmerende, men jeg har dessverre ikke noe bilde å legge ved.
Jeg tror naboen din enten snakker i svært store ord eller har truffet et MEGET uoppdragent eksemplar av arten.
Ja - de elsker menneskemat - og vil gjerne smake på alt, men hvis man bare er konsekvent, så forstår de veldig godt ordet "Nei!" Ikke det at en aby nødvendigvis vil gi seg, men den fortsetter da bare tiggingen på en litt mer diskret måte.
Og ja, de kan få noen ekstreme løpe-som-en-gal-kick hvor man bare ser at de spinner på stedet hvil på parketten før de farer avgårde. (Selv Gamla (Tante Sur) som nærmer seg senioralder kan bli litt rabiat i ny og ne.) Men det varer aldri lenge om gangen...
Men de er ikke særlig høylytte eller masete vokalt. Stemmen er vanligvis svært mild, og selv om de svært gjerne vil ha et ord med i laget når noe foregår, er det er ikke slitsomt (unntatt i løpetida

)
Vi har gitt opp å holde dem vekke fra bord og benker; de elsker å leve i høyden - hos oss bor de bl.a. på toppen av kjøkkenskap og kjøleskap. Men vi er svært strenge med at de ikke får lov til å gå på bordet mens vi spiser - noe de litt motvillig aksepterer (men de prøver seg selvfølgelig hele tiden). Resultatet er at vi ofte har en aby sittende på den ledige stolen ved bordet - som en helt vanlig deltaker - liksom. Så det er blitt en gyllen mellomvei hos oss...
Som sagt - gled deg!